Tanzania=)

Oss sammen med Peter som fiksa alt for oss.
Meg og lille Wilu, den mest bestemte jentå i flokken;-)
Kristin med Wilu, Bahati og Zara.
Det lille, idylliske huset me bodde i.
Caretakerene fv Salama, Iris, Margrit, Josefa og Cecilie. Strikking e gøy!
Wilu, Baracka og Zara posere foran ei fin dør. hehe.
Meg med lille Aggie (Agreva). Som regel alltid tiss på seg, men alltid blid:-D
Alle hjelpe t med å bæra vann; Lille Julia, Happy 1 og Happy 2 (morsomme navn på to søstre).

Hallo!

Naa e me paa Zanzibar og nyte siste uka av turen vaar. Har gaatt fort, men me syns me har faatt oppleva mye! De fira forrige ukene, har me vaert paa fastlandet i Tanzania. Gjennom Kjersti har me kommet i kontakt med ein tidligere 'elev' av faren hennas, Peter Kimilike som e fra Tanzania. Han e aktiv i Den lutherske kirke i Tanzania, og kobla oss sammen med et barnehjem i Mafinga (det soerlige hoeylandet i Tanzania), Mafinga Child Care Center. Der blei me tatt imot med aapne armer, og fikk se kossen et barnehjem blir drevet i Tanzania. Men me maa sei at me blei positivt overraska, skikkelig bra drevet barnehjem der alle ungane fikk kjaerlighet, nok mat og lek=) Opplegget der gaar ut paa at hvert foreldreloese barn som komme for aa bo paa barnehjemmet, ska ha ein "caretaker" med seg. Denna caretakeren e ei jenta fra familien, gjerna ei tante eller eldre soester, og hu bor der med ungen fra an e 0-3 aar. Saa naar ungen komme tebake t den gjenvaerende familien med caretakereb, kjenne an ihvertfall noen godt. D e noen som ikkje har mulighet t aa faa caretaker, men dei blir tatt vare paa av de ansatte. E ikkje saa lett aa faa tak i caretakere som e villige naa lenger, for jentene oenske aa gaa secondary school, og vil ikkje bruka 3 aar av tenaarene sine paa ein unge. Dei som komme, gjoer ein kjempejobb, men forstaar dei som heller velge utdanning.

Naar me va der, va d 16 foreldreloese barn der, 12 av de under 3 aar. Vaar oppgave bestod i aa leka med ungane, hjelpa t med mating under maaltidene og viktigst; undervisning i engelsk og strikking (haha, astrid e liksom ikkje heilt beste leareren der...!) av caretaker-jentene som e mellom 14 og 21 aar. D va hver tirsdag og torsdag, og me hadde d skikkelig kjekt med jentene! me laerte de noen engelske sangar og, for de e aktive i kor heile gjengen. De har et eget barnehjemskor som synge i kirka hver soendag, og me fikk vaere med daa de va med paa et aarlig "kormesterskap" i byen.

Eg og Kristin bodde i et eget hus de har for frivillige som komme der og jobbe med jevne mellomrom. Koselig lite kvitt murhus med blaa lister, kvite roser i hagen og eget rom for kjoekken, bad og do. Ikkje innlagt vann, saa me maatte pumpa og baere vann fra broennen. Barnehjemmet ligge paa ein slags liten gaard, med solsikker, mais, hoens, kyr og groennsaker. Saa de produsere mye av maten de trenge paa gaarden. Saa d va skikkelig idyllisk.

Paa denna tida e d kaldt i Iringa-regionen, saa me laa med ull paa oss om nattaa. Hehe, ikkje d me hadde forestilt oss med Afrika, men d va deilig om dagen naar d ikkje va for varmt.

I begynnelsen va ungane veldig skeptiske t oss to kvite jenter, men ittehvert blei me heltane i lekebingen og levandes klatrestativ=) De unge jentene, caretakerene, laerte oss litt swahili, saa me kunne kommunisere litt med ungane. Saa me snakka med einstavelsesord, men saann funke jo for ungar som e saa smaa;-) Men va problematisk aa ikkje kunne snakka d me ville med jentene, for dei kunne nesten ingenting eneglsk. Men me kom oss igjennom, og laerte nye ting hver dag. De lurte selvfoelgelig paa mye om oss og Norge, og noen av spm me fikk va; Hva dyrker dere i Norge? hvor mange dager tar d aa fly til Norge fra Dar es Salaam? Pleier dere aa flette haaret i Norge (alle afrikanere fletter haaret hver uke, ingen med loest haar)? Hvordan fungerer vannsystemet i Norge? Litt aent perspektiv enn jenter i Norge paa 18 aar ville spurt om;-p

Me kom fort inn i ein rutine, og dagane gikk fort, og plutselig kom 17.mai og avreise tebake t Dar es Salaam. Va trist aa dra, i og med at dei som e paa barnehjemmet e fattige og har ei vanskelig framtid. Me haape aa ein dag komma tebake, og ev senda ner venner som oenske aa jobba frivillig paa Mafinga Child Care Center. Hvis noen tenke paa aa gjoer noe saant og kunne tenka seg noen mnd i flotte Tanzania, bare gi beskjed t oss;-) Dei tar varmt imot alle som oenske aa komma.

Naa e me som sagt paa Zanzibar, og nyte varmen og solaa den siste ukaa foer hjemreise. I dag va me paa snorkletur t oeya Mnemba, veldig mange fine fiskar og koraller. Me bor heilt nord paa Zanzibar, i byen Nungwi, og reise videre t ein by paa oestkysten paa soendag.

Bilder komme ittehvert, hehe, dissa dataene har ikkje kapasitet t aa legga over bilder....afrika, you know;-P haape alle hjemma har d bra! Glede oss t aa se alle igjen itte ankomst, 28. mai. klem

"eg har sett en schlange" ( -Andreas)

Solnedgang over Soer Afrika. For et vakkert land! :-)

Her e den skumle hannelefanten i brunst som sprang itte bilen vaar TO ganger! Skikkelig DING!

Me kom over ein flokk paa seks villhunder, dei mest sjeldne dyrene aa stoete paa! Kjekt:-)

Elefantflokk paa vei over veien mens me sitte spente i bilen:-)

Detta e Tina, den flotte guiden vaar som va lika gammal som oss:-D

Her e me paa morgentur i bushen, og har moett paa fira sjiraffar. Saa fine de e (og litt skumle)!!!

Her e me som reiste paa tur sammen; Andreas fra Sveits, Jonas fra Sverige og oss to:-) Her staar me foran verdens 3. stoerste canyon, "Blyder River".

En rask liten oppdatering!
Safarien: For det forste saa tror jeg vi begge ble forelsket i sor-afrika! Flotte mennesker og fin natur:) Vi var paa en fem-dagers safari-toppkvalitet! Fire stk. deltakere og en guide var vi. Vi fikk sett veldig mange av dyrene vi onsket aa se, bare loven manglet. Men vi fikk ogsaa oppleve et ene elefamt lop etter bilen vaar. Film av dette vil bli lagt ut paa denne hjemmesiden: http://www.jonasahlund.se/

Naa har vi kommet til Tanzania og imoregm setter vi oss paa bussen for aa dra inn til landsbyen vi skal jobbe i, Njombe. Denne ligger paa hoyslettene sorvest i landet. Vi har faatt vite at vi skal jobbe paa et barnehjem i tre uker drevet av nonner. Der skal vi hjelpe til med engelskundervisning, sying og vaere med barna. Vi gelder oss utrolig mye og tror dette vil bli tre veldig bra uker:)

Og til slutt, vi har det bra og vi er forsiktige!

Brasil!

Tiden har gaat utrolig fort i det siste og bloggen har ikke blitt helt prioritert! Men naa er det litt fra Brasil. Vi tilbragte to gode uker i Brasil, et land med masse energi. Den forste delen var vi paa ei bittelita opy som heter Ihla do Mel. Men kun 1300 innbyggere, ingen bilder paa oya, sand som vei ble dette er deilig og avslappende uke. Vi brukte dagene til soling, sykle rundt paa rustne sykler paa stranden,bli bitt av mygg, gaa rundt halve oya og sove mye-noen deilig og rolige dager:)
Etter dette dro vi opp til Rio de Janeiro og var saa heldige aa faa bo hos Aud og Tor-Inge, venner av Astrid. For aa si det enklet, det var som aa bo paa hotell! Vi bodde trygt og utrolig sentralt, hadde vaert vaart soverom(vi har faktisk delt soverom i over 2mnd naa og vaert sammen alle timene et dogn har saa litt alenetid er alltid digg), fint og rent bad, grovt hjemmebakt brod hver morgen( jeg, kristin, var i himmelen!), faatt lovt til aa laane privat sjaaforen, koselige middager+++ jeg tror ogsaa forelderne vaare var glad vi bodde trygt i denne byen! Saa tusen takk igjen, Aud og Tor-Inge for at vi fikk bo hos dere!
Vi bruket dagene der til aa se den beromte Kristus-statuen, besoke sukkertoppen som har en kjempefin utsikt over byen, se litt i butikker, slappe av og gaa paa de beromte strendene Ipanema og Copacabana. Brasil kan virkelig anbefales!


Paa stranda i Rio med Tor-Inge, Aud og Astrid.

Solnedgang

Igjen klarer Astrid aa mote Marco som hun studerte med i Nicaragua. Vi motte han tilfeldigvis i Buenos Aires og IGJEN saa moter vi han paa stranda i Rio-verden er liten!

Det er vel ikke alle backpackere som faar kjore skuddsikker bil med en utrolig hyggelig sjaafor!

Byen i bakgrunn

Ihla do Mel

Paa sykkeltur

Buenos Aires, me encanta!

Her e me på fotballkamp, Argentina mot Venezuela (blei 4-0). Ca 60 000 tilskuere!

Meg med ein shower i San Telmo.

Her spille me domino (sykt kult spill!) med danskene Moritz og Karsten.

Kristin akrobatisere seg i La Boca:-)

Fra Peru tok me fly direkte t Buenos Aires, istedenfor buss som noen av de veldig taalmodige vennene av oss tar...;-) Buenos Aires va saa herlig aa komma t itte skikkelig bush oppe i Cusco i Peru! D e ein veldig stor by, litt som Barcelona. Saann 25 grader naa, og d e hoest. Me syns d va litt godt med litt kaldere vaer, blir sliten av for mye varme!

Me bodde paa et reint og kjekt hostell som hette BA Stop, og d ligge midt i sentrum av BA (ved Lima metro, for dei som har vaert der). Me brukte dagane paa shopping i bydelen Palermo Soho (DYRE butikker med masse merkeklaer), antikvitetsmarked i San Telmo (tango-bydelen), fotballkamp mellom Argentina og Venezuela (A vant 4-0, d va foerste kampen der Maradona va coach!), galleri i huset t Martín i La Boca (den fattige bydelen med fargeglade hus, men masete servitoerer....:-/), sykaste trommeshowet ever, La Bomba del Tiempo (3 timar med afrikanske trommer, ALLE som va der dansa, og d va mange!), besoekte den "rike" kirkegaarden i Recoleta (saa serioest ut som ein by! Bla Evita ligge der) tangokurs (for min del), kjopte grovt brod for foerste gang paa turen (t Kristins store glede) og tangoshow paa café Tortoni.

Paa hostellet moette me to danske guttar, Karsten og Moritz, og dei tok oss med paa ein heilt syk biff-restaurant, La Cabrera, som maa vaera alle guttars droem. Biffer paa nesten ein kg, med kass tilbehoer du vil ha. Og god vin fra Mendoza, vindistriktet i Argentina. Ittehvert viste d seg at broren t Kristin, Audun, og Moritz spille paa samme himla fotballag i Koebenhavn!!! verden e liten assaa....

Skikkelig digg aa vaer ein plass med undergrunnsbane, fine klaer og kjekke folk. Siste dagen, daa me sko gaa t busstasjonen, saa eg plutselig et kjent fjes paa BAs gater. D va Marco som gikk paa kulturstudier med meg i Nicaragua:-D Han har fortsatt spanskstudiet her nere i Buenos Aires. Saa utrolig rart aa se noen kjente!! men veldig kjekt da:-)

Men me koste oss! Innlegget under om Foz Iguazu e nyare, les d;-)

Foz de Iguazu (argentinsk side)

Flotte fossen!!! En del av Foz Iguazu, paa den argentinske siden.

Det var 35 grader C hele dagen, saa vi maatte ta en dukkert midt paa dagen, paa Isla Martin.

Astrid og meg foran ett av de MANGE fossefallene...

Astrid smiler for harde livet:P

Paa toppen, over "Devil´s throat". Her ble vi vaate!

Gjengen vi reiste med; Kajsa fra Sverige, Anita og Jeanie fra UK og meg.

Paasken har startet hjemme i Norge og her sitter vi i nord i Argentina og har lite paaskefolelse utenom de STORE paaskeeggene vi ser i butikkene. Det er 35 grader og stekende sol, det er bra hostellet har badebasseng...

Som en litt ivrig bruker av yr.no som jeg er har jeg sjekket paaskevaeret for familien Vestmoen har paa fjellet, det blir klisterfore og overskyet- da er det greit aa vaere her selv om en skitur hadde vaert deilig det aa!

I dag har vi vaert ekte turister med diverse kameraer og tatt masse bilder av den store fossen som ligger paa grensen mellom Argentina og Brasil. Vi har gaatt i nesten 8 timer rundt omkring og sett fossen fra alle vinkler(jam jeg ble litt lei til slutt....) , badet i lunket vann og kost oss!

Astrid sier: "Fossen er flott!" og ja, jeg er enig!

Imorgen setter vi rumpene vaare i en buss som skal frakte oss til Brasil og saa maa vi prove aa finne en buss som gaar mot kysten. Maalet vaart for neste uke er en liten oy som heter Ihla do Mel. Der bor de ca. 1300 innbyggere, dete ingen biler og ja vi haaper at det er strom der. Planen er aa faa surfet litt mer, faa tilbake brunfargen som har forsvunnet og rett og slett bare kose oss-det er jo paaskeferie:)

Incatrailen er gjennomfort!

Turistene er klare med regnponcho

Team Norway med guidene, Danny og Carlos

Dag tre og alltid noe fint aa se paa veien

Sjekk terrassene!

Gruppa vi gikk med, team hautun macki

Vi klarte det! Vi staar ved solporten etter aa ha lopt fra 05.30 for aa vaere noen av de forste paa toppen. Machu Picchu i bakgrunnen.

Super omvisning i Machu Picchu

Okey, hva faar man hvis man blander:

-en litt mer lukserios teltur enn det vi er vant med fra Valdres fhs(dvs:baerere, tre-retters maaltid, telt som er klart naar vi kommer frem til camp, en som baerer stolene vaare!, +++)

-fantastisk fin natur, mye spennende historie aa laere hver dag og mange ruiner som bare "dukker" frem.

-en god miks delakere; tre byjenter(jepp, vi var bonder i forhold) som lengtet etter pedikyr og manikyr, ei utrolig koselig tante fra England som var med nevoen sin paa tur, som forventet var det med noen brautende amerikanere( sorry til dere koselig amerikanere som vi kjenner), et ektepar fra New Zealand, to surrete menn i 20-aarsalderen som var utrolig flinke guider!

- et varierende vaer, litt regn, litt sol og selvfolgelig ble vi mott med taake da vi endelig kom frem til Machu Picchu!

-Hoyde! Hoyeste punktet vi gikk over var paa 4200moh, den hoyden kjente vi godt begge to! En sjanglende Astrid fikk seg noen drag av oksygenflasken, men praten kom fort tilbake da vi begynte aa gaa ned fra toppen.

-Portere som loper opp fjellsidene med 20 kg paa ryggen mens vi puster og peser med en del mindre bagasje. Men det skal nevnes av vi baerte all bagasjen vaar selv, minus den tyngste dagen, og hadde like mye vekt som guttene-jepp det er team Norway det!;

Inka-trail til Machu Picchu!:

Machu Picchu ("Gammelt Fjell"), ble bygget rundt 1480 eKr og skulle vaere et hellig sted for Q´shua-folket. Q´shua-folket (eller inka-indianere som de ogsaa blir kalt), bodde i i fjellene hele veien fra Ecuador og Peru, og ned til Bolivia. Hovedstaden deres var Cusco, som ligger i Peru.
I Machu Picchu hadde de tre templer for hver av de tre elementene de tilbad; sol, jord og hav/vann. I tillegg til aa vaere et hellig sted som mangfoldige Q´shuaer dro til paa "pilegrimsferder", var M.P. en vanlig by med sosiale forskjeller som gjenspeiles i husene i byen. Byen er bygget i et bratt fjell, og bestaar av mange terrasser hvor de dyrket mais, korn og coca-blader. Grunnen til at de maatte bo i hoyden, var at det var fiendtlige stammer og farlige sykdommer nede i jungelen.
Q´shuane var et naturfolk, som levde i pakt med naturen. Hvis de feks fikk gode avlinger av sola, gav de alltid noe tilbake i form av ofringer (lama, alpakka og en sjelden gang menneske) eller "gester". Et eksempel paa en slik "gest" var at de tente baal for sola gjennom vinterhalvaaret, for aa gi sola energien som den gav gjennom sommeren, tilbake.
Spanjolene okkuperte Peru i 1536, men fant aldri Machu Picchu. Etter det siste store slaget mellom Q´shuaer og spanjoler i 1572, flyktet de 400 (ca) innbyggerne fra Machu Picchu, og stedet ble liggende oede og mer og mer overgrodd helt fram til 1911. Da kom den engelske oppdageren Hiram Bingham til Cusco for aa finne ruiner etter en annen by, og "snublet over" Machu Picchu etter et tips fra en lokal gjetergutt.
I dag er M.P. det fremste symbolet paa det storslaatte inka-imperiet, og tusen turister besoeker stedet HVER DAG. Vi vil anbefale alle til aa gaa den 4-dagers inkatrailen for aa se Machu Picchu, for aa gjoere kroppen og sinnet klar for den store opplevelsen det er aa komme fram til det hellige stedet (som Q´shuane selv gjorde. "En Q´shua tar aldri den raskeste veien til et hellig maal, men den tyngste for aa ofre noe av seg selv paa veien."

Konklusjonen for det hele er at dette har vaert en helt fantastisk tur:)

Mikrokreditt

I går var vi på omvisning for å se hvordan Misjonsaliansen jobber med mikrokreditt i Ecudor. De har holdt på med dette i Guayaquil i mer enn 10 år nå og er den eneste organisasjonen som klarer å få dette til å fungerer ordenlig i denne byen. D-Miro som det heter tilbyr smålån og håp til de aller fattigste i Guayaquil.
Det var utrolig gøy å vise dette frem til Astrid og Eivind og Anja( to venner fra Norge vi har møtt her nede) og de ble imponert.
Litt fakta:
- Det første lånet er på mellom 400 og 700 $, alle kan søke bare man har en plan eller en liten butikk fra før( det er nok med om man starter å selge karameller på gaten.)
- Nedbetalingstiden er fra 4 til 10 måneder, avhengig av hva man jobber med.
- Det er kun mindre enn 2% som ikke betaler tilbake( tallet i fjor var 1,7%) - de er flinkere enn vi i Norge. Har man problemer med å betale tilbake får man hjelp om hvrdan man skal klare dette.
-D-Miro har ca. 24.000.000 dollar i omløp nå!
-Per dags dato er det 36000 lånekunder, det betyr at mer en 180000 mennesker blir direkte berørt av disse pengene. for to år siden var det ca. 11000 lånekunde. Det bor næmere 4 millioner mennesker i storbyen Guayaquil.
-68% av lånekundene er kvinner. Det viser seg at det er de som er flinkest til å styre med pengene her nede.
-D-Miro holder på å utvide nå og starter kontorer flere steder i landet. Nå har de ca. 35 kontorer, 11 i Guayaquil.
-Det er kun en nordmann som jobber for D-Miro, resten er ecuadorianere.
-D-Miro er de som har den beste renten selv om den er på 30%. De jobbe hele tiden med å prøve å senke renten, de startet på 70%, men Ecuador krever penger for at de skal få lov til å drive bank her + mange andre avgifter.

I går var vi på besøk hos en mann som har hatt store fremskritt på fem år. Han startet med å selge karameller på gaten og nå fem år etter og med hjelp fra D-Miro har han en stor butikk der han selger alt fra klær til muttere. Denne butikken betyr for familien at de to døtrene hans får gå på skole og sistemann når han blir gammel nok. Han og kona har jobbet hardt for dette og de er et bevis på at det går ann å komme seg ut av fattigdommen.

Min oppfordring til dere hjemme er å ha lyst til å være med å skape en fremtid for de som virkelig trenger det. Ved å gi 200 kr per måned kan du bli mikrokredittgiver for Misjonsaliansen. Har du lyst til dette er bare å ta kontakt med meg på mail : kristinh@stud.ntnu.no

Ellers er alt bra. Vi tar fly videre til Peru om noen timer:)