Incatrailen er gjennomfort!

Turistene er klare med regnponcho

Team Norway med guidene, Danny og Carlos

Dag tre og alltid noe fint aa se paa veien

Sjekk terrassene!

Gruppa vi gikk med, team hautun macki

Vi klarte det! Vi staar ved solporten etter aa ha lopt fra 05.30 for aa vaere noen av de forste paa toppen. Machu Picchu i bakgrunnen.

Super omvisning i Machu Picchu

Okey, hva faar man hvis man blander:

-en litt mer lukserios teltur enn det vi er vant med fra Valdres fhs(dvs:baerere, tre-retters maaltid, telt som er klart naar vi kommer frem til camp, en som baerer stolene vaare!, +++)

-fantastisk fin natur, mye spennende historie aa laere hver dag og mange ruiner som bare "dukker" frem.

-en god miks delakere; tre byjenter(jepp, vi var bonder i forhold) som lengtet etter pedikyr og manikyr, ei utrolig koselig tante fra England som var med nevoen sin paa tur, som forventet var det med noen brautende amerikanere( sorry til dere koselig amerikanere som vi kjenner), et ektepar fra New Zealand, to surrete menn i 20-aarsalderen som var utrolig flinke guider!

- et varierende vaer, litt regn, litt sol og selvfolgelig ble vi mott med taake da vi endelig kom frem til Machu Picchu!

-Hoyde! Hoyeste punktet vi gikk over var paa 4200moh, den hoyden kjente vi godt begge to! En sjanglende Astrid fikk seg noen drag av oksygenflasken, men praten kom fort tilbake da vi begynte aa gaa ned fra toppen.

-Portere som loper opp fjellsidene med 20 kg paa ryggen mens vi puster og peser med en del mindre bagasje. Men det skal nevnes av vi baerte all bagasjen vaar selv, minus den tyngste dagen, og hadde like mye vekt som guttene-jepp det er team Norway det!;

Inka-trail til Machu Picchu!:

Machu Picchu ("Gammelt Fjell"), ble bygget rundt 1480 eKr og skulle vaere et hellig sted for Q´shua-folket. Q´shua-folket (eller inka-indianere som de ogsaa blir kalt), bodde i i fjellene hele veien fra Ecuador og Peru, og ned til Bolivia. Hovedstaden deres var Cusco, som ligger i Peru.
I Machu Picchu hadde de tre templer for hver av de tre elementene de tilbad; sol, jord og hav/vann. I tillegg til aa vaere et hellig sted som mangfoldige Q´shuaer dro til paa "pilegrimsferder", var M.P. en vanlig by med sosiale forskjeller som gjenspeiles i husene i byen. Byen er bygget i et bratt fjell, og bestaar av mange terrasser hvor de dyrket mais, korn og coca-blader. Grunnen til at de maatte bo i hoyden, var at det var fiendtlige stammer og farlige sykdommer nede i jungelen.
Q´shuane var et naturfolk, som levde i pakt med naturen. Hvis de feks fikk gode avlinger av sola, gav de alltid noe tilbake i form av ofringer (lama, alpakka og en sjelden gang menneske) eller "gester". Et eksempel paa en slik "gest" var at de tente baal for sola gjennom vinterhalvaaret, for aa gi sola energien som den gav gjennom sommeren, tilbake.
Spanjolene okkuperte Peru i 1536, men fant aldri Machu Picchu. Etter det siste store slaget mellom Q´shuaer og spanjoler i 1572, flyktet de 400 (ca) innbyggerne fra Machu Picchu, og stedet ble liggende oede og mer og mer overgrodd helt fram til 1911. Da kom den engelske oppdageren Hiram Bingham til Cusco for aa finne ruiner etter en annen by, og "snublet over" Machu Picchu etter et tips fra en lokal gjetergutt.
I dag er M.P. det fremste symbolet paa det storslaatte inka-imperiet, og tusen turister besoeker stedet HVER DAG. Vi vil anbefale alle til aa gaa den 4-dagers inkatrailen for aa se Machu Picchu, for aa gjoere kroppen og sinnet klar for den store opplevelsen det er aa komme fram til det hellige stedet (som Q´shuane selv gjorde. "En Q´shua tar aldri den raskeste veien til et hellig maal, men den tyngste for aa ofre noe av seg selv paa veien."

Konklusjonen for det hele er at dette har vaert en helt fantastisk tur:)

Mikrokreditt

I går var vi på omvisning for å se hvordan Misjonsaliansen jobber med mikrokreditt i Ecudor. De har holdt på med dette i Guayaquil i mer enn 10 år nå og er den eneste organisasjonen som klarer å få dette til å fungerer ordenlig i denne byen. D-Miro som det heter tilbyr smålån og håp til de aller fattigste i Guayaquil.
Det var utrolig gøy å vise dette frem til Astrid og Eivind og Anja( to venner fra Norge vi har møtt her nede) og de ble imponert.
Litt fakta:
- Det første lånet er på mellom 400 og 700 $, alle kan søke bare man har en plan eller en liten butikk fra før( det er nok med om man starter å selge karameller på gaten.)
- Nedbetalingstiden er fra 4 til 10 måneder, avhengig av hva man jobber med.
- Det er kun mindre enn 2% som ikke betaler tilbake( tallet i fjor var 1,7%) - de er flinkere enn vi i Norge. Har man problemer med å betale tilbake får man hjelp om hvrdan man skal klare dette.
-D-Miro har ca. 24.000.000 dollar i omløp nå!
-Per dags dato er det 36000 lånekunder, det betyr at mer en 180000 mennesker blir direkte berørt av disse pengene. for to år siden var det ca. 11000 lånekunde. Det bor næmere 4 millioner mennesker i storbyen Guayaquil.
-68% av lånekundene er kvinner. Det viser seg at det er de som er flinkest til å styre med pengene her nede.
-D-Miro holder på å utvide nå og starter kontorer flere steder i landet. Nå har de ca. 35 kontorer, 11 i Guayaquil.
-Det er kun en nordmann som jobber for D-Miro, resten er ecuadorianere.
-D-Miro er de som har den beste renten selv om den er på 30%. De jobbe hele tiden med å prøve å senke renten, de startet på 70%, men Ecuador krever penger for at de skal få lov til å drive bank her + mange andre avgifter.

I går var vi på besøk hos en mann som har hatt store fremskritt på fem år. Han startet med å selge karameller på gaten og nå fem år etter og med hjelp fra D-Miro har han en stor butikk der han selger alt fra klær til muttere. Denne butikken betyr for familien at de to døtrene hans får gå på skole og sistemann når han blir gammel nok. Han og kona har jobbet hardt for dette og de er et bevis på at det går ann å komme seg ut av fattigdommen.

Min oppfordring til dere hjemme er å ha lyst til å være med å skape en fremtid for de som virkelig trenger det. Ved å gi 200 kr per måned kan du bli mikrokredittgiver for Misjonsaliansen. Har du lyst til dette er bare å ta kontakt med meg på mail : kristinh@stud.ntnu.no

Ellers er alt bra. Vi tar fly videre til Peru om noen timer:)

Tilbake til Ecuador!

Jeg, treneren Ramon og Janeth

Vi er paa lunch hjemme hos Señora Marta

Jeg med damene:)

Endelig har jeg faatt besoke alle vennene jeg(Kristin) fikk i host da jeg jobbet i Ecuador. Astrid og jeg kom til Guayaquil fredag ettermiddag og det var utrolig koselig aa komme tilbake til der jeg bodde aa mote Grete, misjonaerene og folkene som jobber her. Det er naa helt forandret her i Guayaquil. Da jeg dro var det tort og brunt, naa er det gront overalt og utrolig klamt, det er regntid her naa. Noe som vi har faatt se godt ute i de fattige omradene, mange av veiene er odelagt pga. store vannmengder. Bussene humper seg av gaarde mens de kjoere omveier for aa unngaa de bratteste bakkene med soele.

Ingen av de lokale har visst at jeg skulle komme tilbake paa besok. Jeg sa til Janeth, min venninne her nede, da jeg dro at en dag skal jeg staa utenfor doren din. Og det gjorde Astrid og jeg paa lordag. Jepp, hun ble overrasket! Saa utrolig koselig det var aa se henne og sonnene hennes igjen! Vi var ogsaa med henne i gaar paa fotballbanene og jeg er imponert over den maaten hun faar folk til aa fole seg velkommen, det tror jeg Astrid kan bekrefte. De har faatt en god tone allerede!

Neste person vi dro paa besok til var Señora Marta, hun jobber i kirken og paa fotballbanen. Jepp, hun og ble overrasket. Astrid og jeg ble bedt inn til henne paa lunch for vi skulle videre paa banen.
Paa banen denne dagen skulle det vaete informasjonsmote ang. fotballskolen som misjonsalliansen har. Det betydde for min del at det kom utrolig mange kjente, bade spillere og trenere! Det var helt fantastisk aa mote alle igjen:)

I gar og var vi ute paa banene. Damene skulle spille vennskapskamp mot et annet lag. Jeg tror nesten alle damene var der og det ble enda flere gode klemmer og sporsmal om hvorfor jeg er tilbake og lenge jeg skal bli. Det er trist at de bare er fot fem dager, men som jeg sier til damene er at det er bedre med litt tid sammen enn ingenting!

Kampen endte litt komisk. Rett for 1. omgang var ferdig scoret den andre laget (det var mye surr foran maal saa dommer var usikker paa om det bla maall, men han domte det). Laget mitt mente det ikke ble maal og damene begynte aa diskutere, dette er damer med ben i nesa! Det hele endte med etter at trenerene hadde diskutert at kampen ble avlyst og det andre laget dro. Jeg maa si at det det ble en litt komisk situasjon.
Etter dette delte damene seg i to lag og spilte mot hverandre istede og det var de godt fornoyd med.

I dag er siste dag jeg faar hvert paa banen. Nok en gang bli det nok rart aa si hade til disse flotte menneskene, men det har vaert utroligbr aaa faa mote de igjen. Jeg har savnet dem mye i Norge, smilene, latteren og den gode stemningen som er paa banen, man blir glad av aa vare med de!

Det har vaert utrolig goy at Astrid har blitt kjent med vennene mine her nede og at hun har faatt sett litt av arbeidet til misjonsalliansen.

Imorgen skal vi paa omvisning med en av misjonaerene for aa bla. besoke en laanekunde til mikrokredittprosjektet som misjonsalliansen har.

Litt bilder fra siste dag med surfing

Solnedgang paa stranda

Astrid med surfelaerer Alfredo fra Casa Oro. "¿Donde están las olas?", dice Astrid muy ansioso.

Vi brukte siste dag i Nicaragua paa aa faa provd aa surfe litt mer. Vi kan jo si at vi har vaert maks uheldig med surfeforholdene der nede, jepp kun 18 grader i vannet, lite bolger og mye vind! Med siste dagen var hvertfall vinden loyet, bolgene var vel ikke akkurat paa sitt beste men men....

Vi hadde instruksjon denne dagene med verdens skjonneste laerer, Alfredo, som forklarte og var maks ivrig med en morsom engelsk aksent!

Selv om bolgene ikke akkurat var saa bra saa fikk vi noen bolger der han fikk laert oss noe nytt-utrolig goy!

Granada, Nicaragua

Hovedgata i Granada, med katedralen i bakgrunnen.

Foran Iglesia de Merced. Ingen naerbilder av meg med blaaveiser, takk!

Kristin toeffe seg paa ein kul scooter;-)

Pga surfebrett i hodet og mye vind i San Juan del Sur, dro me tri dagar opp t Granada for aa nyta litt byliv med cafe og sightseeing. D va og veldig god mat der, og eg overbeviste Kristin t aa spisa salat og mexikansk mat. Noe som resulterte i magesjau i to dagar med oppkast og diverse. Einaste gangen Kristin IKKJE har hatt matlyst. Siden hu bare laa som et slakt paa hostell Oasis (verdens koseligste hostell!) dro eg paa sightseeing aleina, tok manikyr og pedikyr (som kosta t sammen 40kr). Saa eg koste meg antakelig litt mer enn Kristin paa bytur. Men den siste dagen va d fart i na igjen, og daa fikk me shoppa litt paa bruktbutikk og sett oss rundt i byen. Va bla paa nasjonalmuseet der, noe som va heilt ok. Flere petrofglyfer og religioese bilder.

Naa e me tebake i San Juan del Sur, og vente paa at vinden ska stoppa. Har bare ein dag igjen med surfing, og den vil me ikkje gaa glipp av!!! Men har respekt for vinden itte me opplevde flyvende surfebrett, saa me maa se d an i maaraa. Paa fredag gaar turen videre t Guyaquil, Ecuador, og der ska me henga med Kristin sine venner fra i hoest:-) Glede meg!

Fristende..??;-)

Piedras y Olas (Pelican Eyes), San Juan del Sur

Eg og Kristin i bassenget ved restauranten. Havna i bakgrunnen.
Solnedgang over San Juan del Sur:-)
Maatte bare legga ut noen bilder fra luksusdagen vaar i San Juan del Sur. I aasen bak byen ligge Nicaraguas beste resort, Pelican Eyes. D gaar an aa gaa opp der og spisa (dritdyr) frokost og betala for ein dag paa solsenger. Me foelte me fortjente ein soldag uten sand og surfebrett som blaase i fjeset t folk, og tok oss raad t aa henga der sammen med festlige amerikanere og eldre mennesker. Men digg va d;-)

Naa e me i Granada, litt lenger nord i Nicaragua, og her ska me nyta litt byliv og dra paa tur t Masaya, Nicaraguas haandverksby. Snakkes!

Jepp, vi har det digg!

Astrid og ei vi har blitt kjent er klar for surfing!

Saann da har vi kommet litt igang med surfingen. Vi var i surfet i gaar og koste oss masse! Utrolig deilig aa ligge i sola med en ananas i den ene haanden og en bok i den andre. Og Knut(pappaen til Astrid): Tusen takk for en utrolig god kniv vi fikk med oss, den skjaerer gjennom alt! Du var dagens helt i gaar:)

Sola stekte skikkelig noe sol forte til rode kropper i dag. Vi var kanskje litt godtroende da vi smurte oss med faktor 15, og alle vet at naar det blaaser og sanda legger seg i alle kriker og kroker saa faar man ikke smurt seg over alt! Og da blur man brent-grunnlaget vaert var vel heller ikke akkurat det beste!

Vi tenker at vi skal bli noen dager i denne byen aa bli litt bedre i surfing. Byen er koselig, vi har faatt eget rom paa ett hostell for samme pris som aa sove i koyeseng med mange andre folk ( litt deilig er det jo med privatliv og!), deler dusj og do men MANGE andre og vasker oppvasken vaar i kaldt vann siden det ikke er aa faa varmt vann i dette landet-hygenisk er det vel ikke akkurat paa dette kjokkenet. Men bare vi ikke blir syke saa er det jo greit! Og saa moter vi mange hyggelige folk ( og noen litt for overhyggelig. Vaar konklusjon denne uken har vaert at folks som bruker Crocks-sko som hovedsko naar de backpacker er litt merkelig og har et VELDIG behov for aa mote nye folk!)

Naa er det tilbake solen og rundt 30 varmegrader!