Tilbake til Ecuador!

Jeg, treneren Ramon og Janeth

Vi er paa lunch hjemme hos Señora Marta

Jeg med damene:)

Endelig har jeg faatt besoke alle vennene jeg(Kristin) fikk i host da jeg jobbet i Ecuador. Astrid og jeg kom til Guayaquil fredag ettermiddag og det var utrolig koselig aa komme tilbake til der jeg bodde aa mote Grete, misjonaerene og folkene som jobber her. Det er naa helt forandret her i Guayaquil. Da jeg dro var det tort og brunt, naa er det gront overalt og utrolig klamt, det er regntid her naa. Noe som vi har faatt se godt ute i de fattige omradene, mange av veiene er odelagt pga. store vannmengder. Bussene humper seg av gaarde mens de kjoere omveier for aa unngaa de bratteste bakkene med soele.

Ingen av de lokale har visst at jeg skulle komme tilbake paa besok. Jeg sa til Janeth, min venninne her nede, da jeg dro at en dag skal jeg staa utenfor doren din. Og det gjorde Astrid og jeg paa lordag. Jepp, hun ble overrasket! Saa utrolig koselig det var aa se henne og sonnene hennes igjen! Vi var ogsaa med henne i gaar paa fotballbanene og jeg er imponert over den maaten hun faar folk til aa fole seg velkommen, det tror jeg Astrid kan bekrefte. De har faatt en god tone allerede!

Neste person vi dro paa besok til var Señora Marta, hun jobber i kirken og paa fotballbanen. Jepp, hun og ble overrasket. Astrid og jeg ble bedt inn til henne paa lunch for vi skulle videre paa banen.
Paa banen denne dagen skulle det vaete informasjonsmote ang. fotballskolen som misjonsalliansen har. Det betydde for min del at det kom utrolig mange kjente, bade spillere og trenere! Det var helt fantastisk aa mote alle igjen:)

I gar og var vi ute paa banene. Damene skulle spille vennskapskamp mot et annet lag. Jeg tror nesten alle damene var der og det ble enda flere gode klemmer og sporsmal om hvorfor jeg er tilbake og lenge jeg skal bli. Det er trist at de bare er fot fem dager, men som jeg sier til damene er at det er bedre med litt tid sammen enn ingenting!

Kampen endte litt komisk. Rett for 1. omgang var ferdig scoret den andre laget (det var mye surr foran maal saa dommer var usikker paa om det bla maall, men han domte det). Laget mitt mente det ikke ble maal og damene begynte aa diskutere, dette er damer med ben i nesa! Det hele endte med etter at trenerene hadde diskutert at kampen ble avlyst og det andre laget dro. Jeg maa si at det det ble en litt komisk situasjon.
Etter dette delte damene seg i to lag og spilte mot hverandre istede og det var de godt fornoyd med.

I dag er siste dag jeg faar hvert paa banen. Nok en gang bli det nok rart aa si hade til disse flotte menneskene, men det har vaert utroligbr aaa faa mote de igjen. Jeg har savnet dem mye i Norge, smilene, latteren og den gode stemningen som er paa banen, man blir glad av aa vare med de!

Det har vaert utrolig goy at Astrid har blitt kjent med vennene mine her nede og at hun har faatt sett litt av arbeidet til misjonsalliansen.

Imorgen skal vi paa omvisning med en av misjonaerene for aa bla. besoke en laanekunde til mikrokredittprosjektet som misjonsalliansen har.